lisemariee lisemariee

124 posts   3328 followers   390 followings

L I S E M A R I E 🌻  🎶Hvor ord svikter, taler musikken🎶 • Ambassadør for Pierre Robert • Musikkstudent ved Nord Universitet • Følg meg gjerne på @nakne.ord 🌈

http://lisemarieee.vsco.co/

Ja jeg vet at instagramprofilen min av og til kan se ut som den er inspirert av ei 90-åring gammel bestemor, men jeg orker rett og slett ikke å poste hundre selfier som er så redigert og full av filter at jeg blir ugjenkjennelig. Jeg er så fryktelig lei av det. At vi alle alltid prøver så forbanna hardt for å både se og fremstå så perfekte og lykkelige som overhodet mulig. Vi er alle vakre som vi er. Uten filter. Uten retusjering. Litt som blomster. Ulike og unike, og alle vakre på hver vår måte. Jeg har i det siste prøvd å analysere min egen atferd på sosiale medier, og jeg merker at jo mer jeg retusjerer, jo mer jeg prøver å fremstille meg så feilfri og lykkelig jeg klarer, jo dårligere føler jeg ovenfor meg selv etterpå. Fordi hver gang jeg redigerer et bilde tenker jeg bare at; enn om jeg kunne hatt så feilfri hud, den liiitt smalere nesen eller de øyenvippene naturlig. Jeg har også derfor innsett at jo mer faen jeg gir, jo bedre føler jeg meg selv også. Derfor skal jeg begynne å gi faen. Ha en fin helg da alle sammen. Omring dere med alle de vakre og ulike blomstene. (Håper dere husker sammenligningen min og ikke tror jeg mener bare faktiske blomster) ✨🌻🌷💐🌹🌱🌵🌼🌳🌸☘️🌺 (lol skulle egenlig skrive om at jeg fikk lyst til å sove inni tulipanen slik som Tommelise gjorde)

Selv om veien fremover er smal, og ofte virker umulig å gå, blir ting fort litt lettere når den omringes av vakre blomster, og man ser at himmelen er blå på enden av den. 🌻🍃

Ja, for det er jo ingenting som er koseligere enn å sitte på en våt asfalt og stirre på alle menneskene som går forbi.

Snublet over vakker kunst på togstasjonen. Helga her har vært over gjennomsnittet bra(av typen glemte å ta bilder bra), med fine folk, festival, grilling og stekende sol. Endelig melder sommeren sin ankomst. ✨🌻🍃

Noreg hadde jo virkelig tatt på seg finstasen igår, med steikende sol og gater fulle av glade mennesker, så ufattelig ulike, men unike mennesker - og sammen hadde vi èn felles agenda - å feire. Tenk at vi er noen av de ytterst få som er så heldige å få bo i et fritt land, det er bare litt synd at jeg tar det forgitt noen ganger. Men uansett så var det en fin feiring, med champagnefrokost, borgertog, venner og sol (og en drøss av selfies i bunad av typen ikke-instagrambart-men-la-gå). Det ble dog hverken is, pølser eller gassballonger i fasongen hello kitty, men kjære vakre Noreg, vi kan vell spise is og pølser sammen neste år vi, eller alle andre dager. 🇳🇴🍦🌻

Nå hadde det vært radig med en bolleemoji

2009 ringte meg og ville gjerne se litt flere speilbilder igjen.

I never dreamed the sea so deep.

Meget god stemning på en mandag med bestått pianoeksamen, overstått hørelæreeksamen og bestått arbeidskrav i korledelse. Nå gjenstår bare fem eksamener før det blir sommerferie. Enn at året snart er over.. det har jo bare rast forbi, og jeg har lært så utrolig mye, både av mine herlige medstudenter og veldig dyktige lærere🌻🦄🍃☀️🍒

Tb til @steinkjerfestivalen og konsert med flinkeste @bendikofficial . Aah dette var et magisk øyeblikk, og jeg håper på flere i fremtiden!! 🎶✨💙

Verden er full av kontraster - den kan være så inderlig vakker, men også så veldig smertefull. Litt som livet egentlig. Av og til føler jeg på en så stor glede at jeg blir helt varm inni meg, som om ingenting kan stoppe meg. Andre ganger føler jeg at jeg er sperret inne bak låste gitter på et rom så kaldt at jeg ikke kan gjøre annet enn å legge meg ned å skjelve i frykt for å forsvinne. Slik som på dette bildet kan jeg se det vakre klart og tydelig igjennom dette gitteret. Mennesker jeg er glade i kan komme bort til meg, men blir stoppet av dette gitteret. De kan prøve å bryte seg inn - hjelpe meg å komme ut. Men av og til når hodet blir for rotete og for uklart til å tenke, husker jeg ikke hvor jeg la nøkkelen til låsen på døra. Jeg vet den er i samme rom som meg og at det bare er jeg som kan finne den, men jeg vet ikke hvor jeg skal lete for å finne den fordi jeg alltid har vært flink til å gjemme ting, jeg var alltid flink i gjemsel. Men av og til blant uklare og tåkete tanker, kommer det et menneske og stopper opp ved gitteret, gir meg et smil som varmer opp tilværelsen så mye at tåken forsvinner. Det er ikke lengre kaldt i rommet, og det er ikke lengre tåkete. Plutselig kommer jeg også på hvor jeg gjemte nøkkelen til gitteret. Jeg hadde gjemt den inni min egen hånd - bevart den inni knyttneven min med et fast grep. Og av og til klarer jeg til og med ikke da å åpne hånda mi, men av og til skjer det at jeg klarer det, og da - da klarer jeg å komme ut. Da klarer jeg å leve livet. Fordi akkurat du stoppet opp å ga meg et smil, et forstående blikk og varme ord. Takk for at du er et slikt menneske. Takk for at du er i livet mitt. Og tusen takk for at du er akkurat den du er.

Most Popular Instagram Hashtags